FØLELSER OG TERAPI


FØLELSESLIV

Psykiske plager handler ofte om forstyrrelser i måten vi forholder oss til egne følelser på.


Kanskje du har følt deg avvist på noen følelser?
Eller opplevd å bli godt tatt imot på noen følelser og ikke på andre? 


Gjentatte, slike erfaringer kan resultere i at visse følelser skyves unna. Følelsene mister da funksjonen som beskjedgivere.

 

Utfallet kan være en opplevelse av å være forvirret i forhold til seg selv. Hvem er jeg? Hva vil jeg? 


Terapi kan hjelpe med å få økt kontakt med eget følelsesliv og gjenopprette følelsenes signalfunksjon.

Tilknytningssirkelen

Utrygg tilknytning

Gjentatte erfaringer med å bli avvist/ikke tålt på følelser kan skape forstyrrelser i følelsenes signalfunksjon.

Tilknytningstype A:

Gjentatte opplevelser av å bli avvist på følelser kan medføre at vonde følelser skyves unna. Følelsene kan komme til uttrykk som plutselige "eksplosjoner". Personer med tilknytningstype A har ofte manglende kontakt med følelsene sine, strever med å kjenne på følelser og inntar gjerne en "pleasende rolle" i relasjoner til andre. 

 

Tilknytningstype C:

Gjentatte opplevelser av å bli møtt med sinne/tristhet/engstelse når du trenger støtte/trøst, kan skape vansker med å roe eget følelsesliv. Følelsene kan oppleves intense, kaotiske, forvirrende og overveldende.   

Tilknytningsmodell (Crittenden)

Adaptive og Dymaladaptive følelser

Følelseshjulet

Følelsers signalfunksjon: 

* De forteller oss hvordan vi har det

* De informerer om hva vi trenger

Følelser er adaptive:

* Det er klokt å bli redd når du ser en hoggorm.

* Følelsen gir retning til handling:

   Kom deg bort nå!


Madaptive følelser:

* Følelser som har mistet sin signalfunksjon

* Følelser som dekker over for andre følelser og

   som feilinformerer oss og omgivelsene om hva vi

   trenger

Maladaptiv følelse - eksempel

Se for deg en liten gutt som alltid ble møtt med sinne når han viste tristhet. 

 

Kanskje gutten etter hvert vil slutte å kjenne seg trist fordi han merker at følelsen ikke er tillat? Kanskje han som voksen bare vil kjenne seg sint og ikke lei seg når noe vondt skjer?

I dette tilfellet har den triste følelsen blitt kamuflert av en såkalt "sekundær følelse". Sinne dekker over tristhet. Mens tristhet har tilhørende behov for nærhet/støtte/trøst, har sinnefølelsen tilhørende behov for grenser/selvhevdelse/markering. Når den voksne gutten viser sinne, men egentlig er trist, vil han med stor sannsynlighet skyve andre vekk fra seg. Hans egentlige behov for trøst vil dermed ikke bli dekket.

Følelser har ulike, tilhørende behov. 

Psykisk sykdom

 

 


Kanskje du lurer på hvorfor noen blir deprimerte, engstelige og utbrente, mens andre klarer seg godt på tross av vonde opplevelser?


Årsaken til psykiske plager er kompleks og skyldes flere samvirkende faktorer.

Risikofaktorer øker sjansen for psykisk sykdom. Beskyttelsesfaktorer minsker sjansen for å bli psykisk syk.  


Risikofaktorer:
Eks: Genetisk sårbarhet, utrygg tilknytning, vonde opplevelser. "Orkidebarn".


Beskyttelsesfaktorer:
Eks: Trygge tilknytningsrelasjoner,
mestringsopplevelser, god selvfølelse, "løvetannsbarn".


Om terapi

erapi

Terapi kan hjelpe deg med:

* å øke oppmerksomheten mot egne følelser

* få økt innsikt i egne tilknytningsmønstre

* hjelp til å bruke følelser på adaptive måter 

 

Nyttige lenker:

Om emosjonsfokusert terapi: www.folelseskompasset.no

Om EMDR: www.emdrnorge.no

 

Selvhjelpskurs: Selvhjelp og kurs - NHI.no

Informasjonsfilmer:

Psykiske lidelser | Psykologforeningen